«Det er seriøst å anklage noen for å fake overgrep». Ja det har jeg fått høre de siste dagene grunnet Giske saken og mine synpunkter om denne saken, og medieomtalen. Og det er faktisk veldig seriøst å beskylde noen for å lyve overgrep, fordi det gjør at de som blir utsatt for dette ikke blir trodd dersom flere og flere later som for å få oppmerksomhet.
I fjor var det en ung kvinne i Finnmark som anmeldte en overfallsvoldtekt, og enorme ressurser ble brukt av politiet til å finne den skyldige. I tillegg til at medieomtalen ikke bare skapte frykt, men også fremmedfrykt og fremmedhat overfor innvandrere. Etter to uker konkluderte politiet med at dette var en falsk anmeldelse og jenta ble da anmeldt for falsk anmeldelse. Denne kvinnen har klart å ødelegge troverdigheten til mange andre unge kvinner som har vært eller kommer til å utsettes for overfalsvoldtekt, fordi man vil alltid huske den unge jenta som løy for venner, familie, politi og myndigheter. Jenta som sørget for at man kastet bort mange hundre tusen i ressurser man kunne brukt på reelle saker. Hun har satt rettssikkerheten til alle andre kvinner i fare!
En annen ting er å anklage noen for falske overgrep er når man ikke tror vedkommende som har vært utsatt, og det er mange måter å ikke tro noen på: «Han var jo så snill!», «hun stilte jo alltid opp for andre». Eller denne standarden «Han prøvde seg ALDRI på meg», som om overgrep er en forbanna konkurranse om hvem som er mest attraktiv overfor overgriper! Det er noe jeg aldri kommer til å forstå, at fordi vedkommende aldri forgrep seg på deg, så skal vedkommende ikke kunne har forgrepet seg på noen andre. For meg blir det på linje med å si at «han drepte ikke meg, så da har han ikke drept noen andre heller». Vi må huske at overgripere går ikke etter personer eller navn, eller hvem som er populær; De går etter de som de finner en svakhet hos. På lik linje med mobberne, så peiler de seg ut byttet sitt. Overgripere går etter de som har en svakhet, balast, noe de kan bruke som brekkmiddel for å komme innpå og ødelegge.
Når det gjelder min mening om varslingene til Giske-saken, så er det som er kommet frem i mediene ikke overgrep, men dårlige sjekketriks. Og ja, vi som faktisk ser det som det får mye pes av andre, og det er ikke måte på hvilke personkarakteristikker jeg har fått slengt mot meg siste tiden. Av fremmede mennesker som ikke tåler at andre mener det stikk motsatte som dem. Grunnet #metoo kampanjen har vi blitt så forbanna hårsår at vi ser «ofre» for seksuell trakassering på hvert et gatehjørne, fordi det er blitt en trend å være offer og få skrive #metoo. Trenden setter rettsikkerheten til den som utsettes for seksuell trakassering, og den som det uriktig hviskes om i fare!
I natt delte jeg et innlegg om at Rødt og LO har visst om overgrep som førte til at en ung kvinne tok selvmord. I Trondheim, og saken har vært omtalt i media tidligere som «forhold til mye yngre kvinne». Når man leser hennes søsters fortvilte innlegg om hvordan det egentlig var, og at jenta ikke var interessert i denne eldre mannen som presset seg på henne, så er det noe helt annet enn hva media omtale i 2013. Det er alvorlig å anklage noen for å vite om seksuelle overgrep uten å ta affære; Det er hundre prosent sikkert. Og vanligvis ville jeg ikke påstått at noen visste, men etter å ha lest uttalelser fra kolleger av den unge kvinnen, og det lille som står i avisene fra 2013, så ser man tydelig at dette var noe de visste høyt oppe i både Rødt og LO. Derfor er det innafor å si at dette har pågått med full viten fra både Rødt og LO sentralt; og det skuffer meg at disse to har vært ute og snakket om «regler i arbeidslivet» og «tiltak mot samfunnsproblemet seksuell trakassering», mens ingen av de har tatt til orde for å beklage overfor den unge kvinnens familie for at de ikke grep inn.
For meg som Rødt velger, og LO medlem er dette ekstra skuffende, for jeg forventer at partiet jeg stemte på ved forrige valg faktisk er menneskelig, står for trygghet og menneskelige verdier. Hvor er de menneskelige verdiene, og likeverd mellom mennesker uavhengig av alder og kjønn, når de velger å overse dette grove overgrepet som en av deres topper begår? Og ikke minst at LO som jeg er medlem av, som skal jobbe for medarbeiderne, for arbeidsmiljø og psykosomatisk arbeidsforhold ikke griper inn når dette foregår i deres egne rekker. I tillegg til denne dobbeltmoralistiske holdningen til andre partier og stilltiende aksept for at andre hudflettes i media.
Når det gjelder seksuell trakassering, så er dette er samfunnsproblem. Det må gjøres noe med dette. Åpenhet, fjerne tabuene rundt dette med å være et offer enten du er mann eller kvinne, men også skape retningslinjer og prosedyrer på arbeidsplasser er viktig. Men for meg er det to ting som jeg savner i debatten; Nyansene, for slik loven står i dag så er den for generell, og det er nesten så en kan si «jeg følte at han/hun så på meg, så da er det trakassering». Det blir for eg som når mor står og sier far er så sinna, og blir spurt hva hun mener. Er jeg voldelig, har jeg slått, skreket og ropt noen gang? «Nei, det er MÅTEN du er sint på» Egentlig er det ingenting, bare vås, men vel vitende om at ingen kan ta fra deg en følelse, så kan vi si det for ingen kan si vi lyver. Og sånn skal det ikke være. VI skal ikke bli redde for å flørte med vår kollega, eller for å se på en på møtet vi sitter i. VI må ikke komme dit at vi må gå med skjerf, solbriller og håndjern for ikke å bli anklaget for noe. Lovgivningen må nå gi klarere retningslinjer for hva som skal henges på knaggen Seksuell Trakassering og ikke. Holdningene, dette er noe jeg mener alle kan jobbe med. Vi har en del avleggse og dårlige holdninger her i landet. Både mellom menn og kvinner, men også innen samme kjønn. Vi er så glade i hvisking og tisking i kroker og kriker, og vi elsker sensasjonshistorier så høyt at vi ikke tenker oss om før vi forteller dem videre, selv om vi innerst inne vet at dette er historier som kan ødelegge andres liv. Jenta i Trondheim var et offer for disse holdningene også, for folk visste, de snakket, men ingen gjorde noe med det. Vi må ha nulltoleranse, samtidig som vi må lære å si ifra og stå opp for de som utsettes for overgrep, selv om vi vet at vi kan bli uglesett i lang tid. Men da har vi i hvert fall GJORT noe. OG Kanskje vi har satt stopper for et overgrep ved å synliggjøre at vi ser, vi hører og dette er ikke akseptabel oppførsel!
Kan vi snakke saklig sammen uten å fly i trynet på alle som har en annen mening? Dialog er viktig for at vi skal komme fremover, om ikke står vi på stedet hvil!
Nann Jovold-Evenmo Tlf 46546485 Epost nannas75@gmail.com
Commenti