“Kan du ikke skrive litt om voksne som oppfordrer barn til å ha forhold allerede i barnehagen, Nann?” Hjertesukket kom fra en av mine venninner. Måtte ha henne til å fortelle hva hun mente, for vi mødre i Norge oppfordrer vel ikke barna våre til forhold. Eller gjør vi kanskje det. Mens jeg grunnet på hennes fortellinger om mødre som oppfordrer prinsessene til kjærester i barnehagen, så tenkte jeg at dette er mer og mer seksualisering av barn.
Hvorfor? Det er vel helt uskyldig mener du nok. Men er det det?
I barnehagen; Hvor ofte har man ikke hørt «Datteren min har kjæreste». Etterfulgt med stolt mine, seende med stjerner i øynene på avkommet som kommer hånd i hånd med en av guttene på samme base. «Nå må dere kysse da, så vi får se», sier en annen mamma stolt. Antagelig mammaen til poden som har kjæreste. Det gjøres stort nummer av dette nokså uskyldige kjærestegreiene i barnehagen, for det er jo bare så utrolig nusselig og søtt. Ekstra søtt er det dersom prinsessa vår har blitt kjæreste med poden til en av de rike og vellykkete i byen. Kanskje vi er heldig at datteren vår er kjæreste med gutten til en av de store arvingene eller noen som «eier halve bygda». DET er stas og må skrytes opp og ned i mente. Mammaene snakker en del om dette med kjærester, og i familiene spørres det ofte «har du fått deg kjæreste da», til barnehagebarn. For alle synes det er søtt at de har kjærester, holder hender, susser, og koser. Det hylles opp og ned i mente, og jenta er kjempepopulær allerede som fire år. Andre mammaer er opptatt av at deres lille prinsesse også har kjærester, for ikke snakke om alle guttene som svermer om henne, for hun er jo vakker min lille dronning. Hun kommer helt sikkert til å være like omsvermet når hun blir større, så pappa skal kjøpe hagle.
På skolen og i ungdomstiden, og oss kvinnfolk imellom: Populær og ikke populær har vært et skille mellom unge jenter siden vi startet barneskolen. På ungdomsskolen handler det ikke om å være smart, god i matte eller dritflink i fysikk. Da jeg var ung var det Ballgenser i rette fargen, riktig permanent, og rosa lepper ala popstjernene i The Bangles. Det handlet om lipgloss ala bubblegum, hvem som kysset hvem, og det handlet om å være populær. Vi skulle være flørtete og søte, og i Alta handlet det om Ronny, Ørjan J, Magne, Rune S og Ottar, som var kremen av kremen blant gutta. ALLE jentene ville så gjerne ha dem, for de var gode i Handball, Fotball, kjekke, lyse, mørke og gudene vet hva. Og det var om å gjøre å bli kjærester med disse karene. I dag er det annerledes hvordan man blir populær, og jeg har tidligere skrevet i bloggen om jenter ned i 12 års alderen som har sex foran kamera, sprer dette selv i SoMe og får likes og blir populær grunnet dette. Hore er ikke lenger jentene som har sex, men dem som IKKE har sex. Mer kan du lese her
Vi kvinner elsker oppmerksomhet! Det kan vi ikke benekte, og selv om vi er stolte og stae og ser på oss selv som noe voksent, så blir vi lei oss når andre ikke liker bildene våre, eller synes vi er fine. Og vi har alle en venninne i flokken vår som rett og slett bare er smellvakker og vi selv, innerst inne, sammenligner oss med henne. Hun omsvermes av menn, og uansett hva hun trer på seg så er hun drop-dead-fuckings-gorgeous! Selv ser jeg ut som ei lita kule med alt for mange kilo, pistrete hår, for spiss nese, og gudene vet hvilke skavanker jeg kan finne på å dra frem. Ikke sant?
Hvor søtt er det egentlig at prinsessa har kjærester i barnehagen? Det er kanskje våre knuste drømmer som et grunnen til at vi synes det er fantastisk at vår lille tulle på 4 år er omsvermet av alle de tøffe guttene, eller guttene til de vi ønsker omgås med på privaten selv. Eller kanskje vi ikke vil at hun skal føle seg upopulær når hun blir eldre, så da dyrker vi videre på denne «kjærester» og «horder med friere» fra barnehagestadiet. Og gjør ungen en bjørnetjeneste i å vokse opp med å tro at det som virkelig betyr noe er at man har mange friere og kjærester. For det er jo faktisk det mødre gjør når de dyrker denne statusen ved å ha kjærester, for jentene lærer seg tidlig at har man ikke kjæreste så er man ikke god nok. Da er man ikke blant de som kan velge å vrake blant guttene, så er man ingenting. Og jeg tenker det da ikke er rart at unge jenter sliter med selvtilliten, for den ble pokker meg ødelagt av mamma i barnehagen da man ble opphøyet til gudinne fordi man hadde mange friere. Da min venninne nevnte dette med kjærester og statusene det at ungen vår har kjærester og horder med friere, så ble jeg meget betenkt. For jeg har liksom aldri tenkt så mye på det. Men jo mer jeg tenkte på dette, så ble jeg mer og mer rystet. Vi kler prinsessa vår nydelig, gir henne komplimenter for å være prinsesse, søt, nydelig og skryter til henne at hun er så fin og har kjærester. For det vi egentlig driver med er seksualisering av barn. Barn i barnehagealder.
Hva med disse barna fremover? Guttene lærer av dette; de skal være tøffe, holde hender, kysse jentene, for det er søtt. Kanskje er han ikke lenger er like SØT som i barnehagen, og tok seg til å rette på datteren vår med å presse henne opp etter veggen og kysset henne. For det er ekkelt, sier hun, han har kviser og er ikke kjekk. . Det er ikke så søtt når de er tenåringer. Foreldrene raser, jentene får med seg de andre jentene i flokken og snakker om han. For hva i alle dager TENKTE han på som trodde det var greit. Eller trodde hun likte han. Det hviskes og tiskes, og slenges kommentarer. De tøffe og populære gutta klynger han opp for å høre hva faen han tror han er for noe! Før den tøffeste gutten går bort til den mest populære jenta og gjør akkurat det samme, men da får han fnising, «tjihihi» og rødmende kinn, og et kåt blikk tilbake. Da skaper vi forskjeller mellom populær og upopulær, ja faktisk mobbing. Prinsessa vår som var så omsvermet i barnehagen har kanskje nå lesebriller, tannregulering og ikke har fått utviklet pupper ennå. Hun er litt sen i utviklinga av det kroppslige, fordi hun fortvilet forsøker være den tynne, vakre alven av ei prinsesse som hun var i barnehagen, og derfor sulter seg av redsel for å få former. Hun har ikke kjæreste, ikke har hun det peneste håret, eller er god i sport heller. Så populariteten fra barnehagen er fordunstet, og den tøffeste gutten på trinnet som sloss om å være kjæresten hennes i barnehagen vet ikke lengre at hun eksisterer. Status og penger er også en ting vi har lært dem er viktig, er han mindre pen så gjør det ikke noe om pappaen er like rik som John Fredriksen. Da er det greit liksom.
Når vi er mer opptatt av at barnet har kjærester enn at hun kan prate, stave, og lese i barnehagen, så har vi gjort ungene våre en alvorlig bjørnetjeneste! For senere i livet vet ungene at det å være i forhold er noe som er viktig, noe vi må ha for å være et menneske! For ingen er noe uten at de er i et forhold, alle andre er mislykket!
Seksualisering av barn forekommer på mange måter, dette mer fokus på kjærester, er faktisk en av dem; Pynte henne opp, sette henne på display og la guttene sloss om hennes oppmerksomhet og om å være hennes kjæreste. Hun lærer at utseendet er viktig! Penger er makt. Gutta lærer at jenter er en ting de kan sloss om!
Nann Jovold-Evenmo tlf 46546485 Epost nannas75@gmail.com
Kommentare