Nok en gang svikter makta i Sør folket i Finnmark.
Han far hadde sagt det om han levde i dag «Æ har sedd der før, under krigen». Så hadde han spytta litt tobakk før han govva videre på en smal sneip av en rullings. En rullings så tynn at vi mange ganger lurte på om det bare var papiret han røkte. Men mange års slit og strev på finnmarka, på jorde og med å bygge opp det tyskerne raserte under krigen, Den Brente Jords Taktikk, uten den hjelpen de fikk der sør fra amerikanerne og Marshallhjelpa, så bygde han opp alt med to tomme hender og en syltynn sneip i kjeften.
Hvor er alle politikerne som lovte før valget å sloss for at de skulle omgjøre tvangssammenslåingen? Jeg ser ikke noen av dem, hverken i media eller i samtalene rundt om når det gjelder dette maktovergrepet som Mæland og Erna Solberg bedriver overfor folket i Finnmark. Ikke en politiker som tar til order for å stoppe dette vanviddet som de forsøker å gjøre fra maktens sentrum. Et overgrep på et folk, tre kulturer, som har sloss seg opp og frem gjennom flere hundre år med slit, brukne rygger og blodige hender etter spettet som ha bant veien og pløyet jorda. Alle de liv våre folk har ofret på havet for å brødfø landet, mens vi samtidig blir hetset av de høye herrer på Stortinget som hverken vet at det ikke finne isbjørner i gatene våre, eller at det ikke er seks mil mellom hver nabo. Uvitende og fordummende har de gjort oss til latter i alle år. Kun dratt oss frem når de kan bruke oss til å statuere et idiot-eksempel.
Vi har alltid vært mistenksom overfor makta i Oslo. VI var det før krigens dager, for vi visste de aldri ville redde oss om krigen brøt ut. Han far brukte si at de visste de måtte klare seg selv den dagen tyskerne marsjerte inn i gatene i Oslo til Norske flagg og heiarop, som om det var en bra ting. Han brukte si at det var dem i sør som solgte landet, mens de i nord måtte lide for det. Det var i Nord krigen hadde sine ofte; Det var her alt ble brent til grunn. I 1945 stod ingenting igjen, men de reiste tilbake. Og med to tomme hender, en spade og sneipen i kjeften, så bygde de landet, mens folket i sør fikk Marshallhjelp og hadde hus å bo i. Våre krigsveteraner har alltid vært glemt, og det faktum at Altabataljonen var grunnen til at tyskerne fikk motstand og ga opp i Norge; det er aldri blitt fremmet hverken av Storting eller media.
Men vi har lært at vi kommer i andre rekke. Vi i Finnmark har aldri vært storforlangende, vi har visst at fisken vår har vært det som både nord og sør har nydt godt av. Selv om pengene etter ei stund havnet sørpå, pga kvotene våre ble solgt av politikere til andre med større båter og selskaper. En stakkars kystfisker måtte slite med for det han tidligere hadde jobbet mindre for, og nå skal dem pinadø kreve ligge og hviletid også. PÅ havet. Som om havet sover. Menmen, vi klage ikke. Vi vet vi får besøk, hvert fjerde år når det er valg. Da kommer dem med tomme løfta, og vi står igjen som idiota med lua i handa og håpe på at dem ser oss. Vi som forsyne landet med kraft, fisk, pengene, og ikke minst verdier i milliardklassen. Som dem nyte godt av der sør. Men makta ser oss ikke. Den kommer smilende, kysser en baby eller to ala amerikanske presidentvalg, og så er vi glemt igjen. Til dem ser at de kan spare 2kroner og en bugg, ja sånn gammel tyggegummi vet du. Sånn rosa. De kan spare en sånn med å overlevere oss til Troms, på samme måte som de gav oss uten å mukke til tyskerne under krigen. Makta i sør, som aldri har brydd seg om oss i Finnmark. Med mindre de vil ha våre 39286 stemmer ved valget, eller våre flere hundre millioner av skattekroner som vi har bygget opp på fiske, reindrift, jordbruk og entreprenørskap fordi vi måtte skape våre egne arbeidsplasser for ikke å avfolkes.
NÅ raseres Finnmark. Nå skal dem rasere Finnmark, som finnmarkingene har bygget med blod, svette og tåra. Som har brukket mang en rygg og vi har tapt mang en sjel på havet for. Det er ofte langt mellom både lensmann, prest og lege, og man vet man må klare seg selv. Og veiene er stengte i perioder, både vinter som sommer, for de er ikke prioritert uavhengig om de heter fylkesvei eller kommunalvei. Det er mange som ikke har internett eller mobildekning heller, men makta i sør er ikke interessert i å gi. De skal bare ta, og nå tar de. De tar det våre foreldre, besteforeldre og de før det har bygget opp, og legger det inn under et annet fylke, og INGEN må komme påstå at det er det beste som kan skje! For Finnmark, eller folket! For dette er rasering av verdier, av et folk, hundrevis av år med kulturer, for ikke snakke om ei sjel som er gammel og som nå dør.
Det vil ikke lenger være lys i husen, som Trygve Hoff så fint skrev. For lysene slukkes når sentraliseringsmonsteret på Løvebakken har rasert Finnmark. Båtene ligg ikke for kai, de er forsvunnet, mens de store skipene fra EU, som rensker botn for alt liv ligg utpå. Og vi har ikke råd til strøm i kalde nord, for den har Erna og co solgt til EU for knapper og glansbilder på en kvikklunch, Slaget om Norge står enda en gang i Finnmark. Og de som taper er folket lengst nord. De som bygde landet, med fisken, sliten og brukne rygga, er nok en gang de som må stå med hua i handa og be om å få lov til å leve i fred.
For dem der sør stjal alt de hadde, og kalte det POLITIKK!
Jeg har tatt meg den frihet å skrive om et vers på Nord-Norsk Julesalme, og håper denne kan være et kamprop for Finnmark:
Vi leve fortsatt med hua i handa. Og fortsatt e vi sterke i trua Og ett har vi visserlig sanna Vi e fortsatt hardhausa nu NO kommer den hardeste ria! Vi slit med å karre oss frem Mot lyse og bedre tie Det e langt fra Oslo til et Finnmarks Hjem!
Nann Jovold-Evenmo tlf 465 46 485 Epost reelllikestilling@gmail.com
Commentaires