Når det stormer som verst, men inne i hodet

Der har vært lite aktivitet her på bloggen rett og slett pga smertehelvete pga Hemicrania, og da er der ikke så mye jeg får gjort.

Forrige uke lå jeg mesteparten av tiden. Nå er det ikke unormalt at jeg ligger 90% av døgnet, men nå i varmen er der faktisk mer merker jeg.

Forrige helg dristet jeg meg på kino, som Star Wars Fan som jeg er, med mann og barn. Og det har ført til at jeg ikke har hatt kontroll på smertene hele denne uka, fordi jeg ikke har klart å kontrollere smertene selv slik jeg bruker.

Alle former for påkjenning fører til en ubalanse som gjør at jeg «kommer ut av» «kontrollprogrammet» mitt. For det tar ekstreme mengder energi på å hele tiden forsøke holde smertenivået i sjakk slik at man ikke skal ligge å hyle, skjelve eller bare være apatisk.

Bare i går skulle jeg gå en kjapp tur med en beskjed til en venninne som bor i samme bygg som oss. Ca 30 meter å gå, og jeg var utslitt, og måtte sette meg på stol når jeg kom frem.

Smerteskala er ikke lenger en greie jeg snakker om, den eksisterer ikke. For den er sprengt for lenge siden. Jeg går bare å venter på at en eller annen smart spesialist kan finne noe som lindrer.

1 kommentar